Skip to content

Little Brother på nynorsk?

Cory Doctorow er en av de forfatterne jeg har satt mest pris på i det siste, ikke bare som forfatter, men óg som nettpersonlighet. For de som har fulgt med i åndsverksdebatten eller i debatten om sosiale nettfenomener generelt er han en kjent skikkelse som bidragsyter til boingboing.net, av Technorati rangert som internettets femte mest populære blogg, tidvise artikler i forskjellige nettaviser og en rekke gode science fiction-bøker og -noveller. Jeg har tidligere lest både bøkene Eastern Standard Tribe og Someone Comes to Town, Someone Leaves Town, samt fulgt opplesninger via podkasten hans. Jeg må si at jeg liker skrivestilen hans og hvordan han klarer å tydeliggjøre politiske standpunkter og visualisere sosiale fenomener ved å sette de i en nær-fremtid, ofte i en setting som ligner mye på nåtiden.

I dag slapp Doctorow sin nyeste roman Little Brother på nett, en roman om teknologivante ungdommer som går til krig mot det amerikanske Department of Homeland Security, som driver storstilt overvåking i USA for å forhindre terroristangrep o.l., for å gjenopprette Bill of rights, som stadfester en rekke grunnleggende rettigheter, hvor talefrihet, organisasjonsfrihet og retten til privatliv er de viktigste. Dette er et godt eksempel på hvordan Doctorow bruker en debatt som er viktig i dag og setter den inn i en nær fremtid eller hvor teknologi spiller en viktig rolle i hovedpersonenes dagligliv.

Det er således med glede at jeg oppdager at Det norske samlaget er listet opp som et av forlagene som har kjøpt rettighetene til å gi ut boken i Norge. Det betyr at det kan komme en oversettelse av den på nynorsk, noe jeg synes er kjempemessig. Så vidt jeg vet er ingen av Doctorows bøker oversatt og utgitt i Norge ennå, noe jeg egentlig synes er litt merkelig. Selv om det er en viss mulighet for at jeg leser boken allerede før den blir utgitt på norsk (om den blir det), finnes det alltids en mulighet for å lese den på nytt eller som gave til unge (og gamle) bekjente.

Tagged , , , ,

Klasse, hvorfor spiller det fortsatt en rolle

Min gode svenske venn Robĉjo skriver om klasse som en respons til et innlegg i kommentarspalten i en svensk avis av Magdalena Ribbing. Argumentet Ribbing fører, ser man ofte og beror på en misforståelse av hva klasse er. De som stadig vekk begår denne misforståelsen kan godt snakke om klasse, så lenge det er noe man hadde før i tiden og som man i dag er kvitt (et eksempel er min farmor som mente at kapitalister kun var noe som eksisterte når hun var ung.

Og det stemmer til en viss grad, for overklassen i dag ter seg annerledes enn tidligere. Men er ikke overklasse nødvendigvis om man har gode manerer og et pent sprÃ¥k. I mange tilfeller nytter det ikke en gang Ã¥ snakke om en overklasse, men flere overklasser (den franske sosiologen Pierre Bourdieu opererte med sosial, kulturell, og symbolsk kapital; og deretter tre klasser). Continue reading ›

Ønsker skattedebatt velkommen

I følge Dagbladet skal det være startet en debatt innenfor Arbeiderpartiet og SV om skattepolitikken. Dette ønskes velkommen, og jeg håper at det er en debatt som vi kan trekke ut i resten av samfunnsdebatten. Jeg skal være forsiktig med å påstå at skattenivået bør økes, men, som flere andre har påpekt, tror jeg det var et feiltrinn av regjeringen å låse skattenivået på 2004-nivå.

Høye skatter og å øke skattene er ikke noe mål i seg selv, men skattepolitikken er uten tvil ett av de mest effektive fordelingsverktøyene vi har (og vi liker effektivitet, gjør vi ikke?). Jeg mener at det er et mål å ha små materielle forskjeller mellom folk, forskjeller, men relativt små forskjeller. Det kan både argumenteres ut fra et moralfilosofisk synspunkt om hvilken samfunnsmodell som i realiteten gir folk størst muligheter (her har jeg liten tro på neoklassisk økonomisk teori, som påstår at dette kun skjer når man minimerer staten), og et argument om hva som gir den største totale nasjonale velstanden (her kan man ikke kun gå ut fra størrelsen på brutto nasjonalprodukt, men også medberegne mer arbitrære faktorer som fritid og samfunnsdeltagelse (noen har begynt å snakke om brutto nasjonal lykke, men jeg vet ikke om dette kan brukes til noe).

Jeg venter i det minste med spisse ører og øyne. Vi gleder oss. God progressiv debatt.

Klokkeren, presten, badekaret og inntektsgapet

Realinntektene har økt de siste årene i alle deler av befolkningen. Men er det uten betydning hvem som i størst mulig grad nyter godt av den så lenge det drypper litt på alle?

Det har blitt startet en interessant debatt om i NA om fattigdom og inntektsfordeling (med innlegg fra KÃ¥re Aalberg den 9.8 og svar fra Lill T. Sandvik Solvi den 13.8). Bakgrunnen for debatten har vært den økte forskjellen mellom fattige og rike. Statistikk fra SSB viser at den tidelen av befolkningen med lavest inntekt hadde hatt en reallønnsvekst pÃ¥ 1,2 prosent fra 2004 til 2005, mens den tidelen med høyest inntekt hadde en inntektsøkning pÃ¥ 28,7 prosent. Tidelene i mellom hadde en vekst pÃ¥ mellom 2,7 prosent og 5,6 prosent. Forskjellen mellom den nest rikeste tidelen og den rikeste er dermed svært høy. Disse tallene er i stor grad udiskutable og bør være en tankevekker. Denne statistikken mÃ¥ selvfølgelig brukes pÃ¥ hva den er statistikk over, nemlig nasjonale lønnsforskjeller. Debatten er likevel viktig og noe ogsÃ¥ befolkningen i NamsosomrÃ¥det bør ha i bakhodet. Continue reading ›

Endelig skjer det noe på den internasjonale arenaen i forhold til internasjonalt skattesnikeri

Richard Murphy kan i dag med glede melde at en arbeidsgruppe organisert gjennom Verdensbanken skal etterforske deltakelsen til finansmiljøene i London i hvitvasking av penger, kriminalitet og korrupsjon gjennom skatteparadiser og skatteunndragelse. Dette er et stort problem for utviklingsland hvor store pengemengder flyter ukontrollert ut av landene og inn på vestlige bankkonti. Ti ganger de ti milliarder dollar som brukes på bistand, utviklingshjelp og gjeldsslette i året blir flyttet ut av utviklingsland på denne måten.

Som norsk statsborger gjør det meg glad å høre at den norske staten har gått med på å finansiere utgiftene denne arbeidsgruppen vil ha. Det skjer tydeligvis noe med regjeringens tidligere vedtatte offensiv mot skatteparadiser. Dette er en kudoserklæring til regjeringen. Jeg er glad for at noe skjer på dette området, men det er på ingen måte en grunn til at det ikke må gjøres mer. Slike ting tar tid og det respekterer jeg.