Per la jena artikoleto mi intencas krei pli vastan diskuton pri elmigrado kiel ilo por evoluado internacia. Kiel ĉiaj diskutoj, kies temo koncernas migradon kaj malgrandajn grupojn, la demandoj estas kaj multnombraj kaj ampleksaj; la pruvoj kaj malklaraj kaj malfacilaj; la opinioj kaj fortaj kaj aŭtentikaj. Tial malmulto da klaraj respondoj ekzistas.
Pro tio indas komenci per simpla observo: ĝis nun donis la scienca esplorado pri avantaĝoj ekonomiaj kaj politikaj de migrado rezultojn neklarajn. Ilin ofte influas bazaj antaŭkredoj kaj manko da bonkvalita empirio. Ekzistas pruvo ke enmigrado malaltigas lokajn salajrojn, sed samtempe pruvo por altigo de la realsalajro facile troveblas. Oni supozas ke elĉerpiĝo de edukitoj estas granda problemo, sed multaj landoj dependas de rimesoj, mono hejmen sendita de elmigrintoj. Tutsimple, oni povas kaj de ambaŭ flanko en tiu ĉi debato argumenti, kaj certi pri ke oni havas sufiĉon da pruvo por ĉiaj opinioj.
La samo ne direblas pri la moralaj aspektoj de tiuj demandoj. Kaptitaj estas ni en marĉego de malmoraleco, je diversaj niveloj: mondo nia disdonas eblecojn en vivo baziĝe je loko de naskiĝo; ni akceptas ke malriĉa kaj senpova virino tia estas ĉar ŝi naskiĝis kun la malĝusta koloro pasporta; ni loĝas en mondo kie duono de la loĝantaro vivtenas sin de malpli ol 13 norvegaj kronoj tage kaj la plej riĉa kvinono konsumas 86 centonojn de la produktatoj mondaj. Ĉu ekzistas personoj kiujn la moralaj rezultoj de la tendenco nuna ne malplaĉigas kaj pensigas, kiam laboristoj de diversaj landoj batalas inter si avantaĝe al la monda kapitalposedantaro? Continue Reading »
Så begynte det å hagle slagord av en slik type at det får russens kamprop til å virke som finstemte, váre sonater av Johan Herman Wessel. Det varte en stund før kampropene på den andre siden ble tilsvarende sterke. Da gikk Nordiska Folkpartiet over til ‘Du gamla, du fria’ og jeg tenket at ta dere en tur til Norge, grabbar, så skal dere få se hvor ‘nordisk’ man synes den svenske nasjonalsangen er. Selv om jeg synes at nasjonalsanger er fjollete og ‘Ja, vi elsker’ er en dårlig låt, så vil jeg aldri gå med på å bytte den i ‘Du gamla, du fria’.
Fra “Frykt og Avsky i Stockholm” (1986) av Herman Willis, fra Den tarpeiske klippe (Aschehoug, 2006) s. 58.
¶
Posted 07 juni 2009
§
Utdrag
‡
°
Tor Åge Bringsværd estis dum mia junaĝo unu el miaj plejŝatataj verkistoj norvegaj, kaj li daŭre estas brila stelo en mia literatura universo, inter alia ĉar li, kun Jon Bing, famiĝis pro siaj sciencfikciaj verkoj. Jen estas novelo lia, el la jaro 1976, kion tradukis mi esperanten. Por norvegparolantoj, la originalo norvega ankaŭ troveblas rete.
Mi ŝatas verki kaj por plenkreskuloj kaj por infanoj – prefere por ĉiuj samtempe. Fojfoje ĝi eblas. Fojfoje ĝi tute ne eblas. La jena teksto estas peno por skribi ion kiu legeblas por hometoj kvin-ses-jaraĝaj kaj eble ankaŭ por grandaj tubistoj kaj firmaĉefoj (kiam ili havas liberan tempon, sed tion ili neniam havas). Unue ĝi publikiĝis en “porplenkreskula libro”, la romano Syvsoverskens dystre frokost (1976). Ankaŭ la teksto diras ion pri kiom ege strange estas skribi librojn. Ĉar tiel estas.
NENIAM OKAZAS KIEL LUDOLFO PLANIS. TAMEN TIO TUTE NE GRAVAS.
Iam decidis Ludolfo ke li verku libron.
– Vi kiu multe spertis, diris la geamikoj. – Vi kiu ĉiam rakontemas… Continue Reading »
Som ny Stockholmsbo dette året feiret jeg arbeiderdagen i en ny by. Vi var heldige med været og gjennomførte feiringen i strålende og fantastisk sol, og sammen med trivelige og intelligente mennesker. Vi hadde således svært gode forutsetninger for en fin feiring. Kort oppsummert vil jeg si at jeg hadde en fantastisk dag, med både tog, taler og piknikk.
Det som var uvant for meg var alle de forskjellige togene man kunne gå i. Mens man i Norge, til og med i Oslo, har ett tog som alle går i; har de forskjellige partiene hvert sitt tog i Sverige. Dette er tydeligvis heller ikke noe eksklusivt stockholmsfenomen, men noe man finner på mange steder i landet. For små organisasjoner som Attac lukker dette muligheten for å ha en egen seksjon i toget (slik Attac for eksempel hadde i Trondheim) da man ikke vil assosieres med noe bestemt parti. Selv havnet jeg i Vänsterpartiets opptog som i seg selv var svært stort med noen tusen deltagere (veldig vanskelig for meg å kalkulere omtrentlig tall). Uansett synes jeg dette er merkelig. For meg er første mai den dagen i året da man står samlet og går i samme tog. Hvor kommunister, sosialdemokrater og hvasomhelst ser over de forskjellene og uenighetene som finnes segimellom og rusler noen kilometer sammen. Selv om det sikkert finnes gode historiske og politiske grunner for å splitte opp det på denne måten, lurer jeg på om det kanskje er på tide å vurdere å samle seg i en front for et større og tydeligere effekt.
Den oslo-boende svensken Ali Esbati omtaler det slik fra å ha flyttet andre veien:
Här i Oslo är det självklart att LO står som huvudarrangör för 1 maj-arrangemanget – ett gemensamt för alla. I Oslo talade i år såväl statsministern, socialdemokraternas Jens Stoltenberg, som finansministern och SV-ledaren Kristin Halvorsen. En sådan ordning borde kunna vara den gällande också i Sverige. Det kräver att LO kliver fram och uppträder som en mycket nära allierad med, men inte en del av det socialdemokratiska partiet. Det stärker hela arbetarrörelsen.
Jan Omdahl skriver i dagens Dagblad at Warner krever at YouTube tar vekk et foredrag av jussprofessoren Lawrence Lessig på grunn av at han bruker mashupfilmer som eksempel på hvordan det såkalte fair use-prinsippet kan brukes.
Lessig er ekspert på det såkalte fair use-prinsippet i amerikansk opphavsrett, som betyr at selv om noe er opphavsrettslig beskyttet, kan det likevel brukes uten tillatelse fra innehaveren av opphavsretten i bestemte situasjoner. Fair use-prinsippet omfatter spesielt bruk i forbindelse med omtale eller kritikk av verkene.
For mer om fair use-prinsippet kan man se denne utmerkede mashupvideoen.