Tor Åge Bringsværd estis dum mia junaĝo unu el miaj plejŝatataj verkistoj norvegaj, kaj li daŭre estas brila stelo en mia literatura universo, inter alia ĉar li, kun Jon Bing, famiĝis pro siaj sciencfikciaj verkoj. Jen estas novelo lia, el la jaro 1976, kion tradukis mi esperanten. Por norvegparolantoj, la originalo norvega ankaŭ troveblas rete.
Mi ŝatas verki kaj por plenkreskuloj kaj por infanoj – prefere por ĉiuj samtempe. Fojfoje ĝi eblas. Fojfoje ĝi tute ne eblas. La jena teksto estas peno por skribi ion kiu legeblas por hometoj kvin-ses-jaraĝaj kaj eble ankaŭ por grandaj tubistoj kaj firmaĉefoj (kiam ili havas liberan tempon, sed tion ili neniam havas). Unue ĝi publikiĝis en “porplenkreskula libro”, la romano Syvsoverskens dystre frokost (1976). Ankaŭ la teksto diras ion pri kiom ege strange estas skribi librojn. Ĉar tiel estas.
NENIAM OKAZAS KIEL LUDOLFO PLANIS. TAMEN TIO TUTE NE GRAVAS.
Iam decidis Ludolfo ke li verku libron.
– Vi kiu multe spertis, diris la geamikoj. – Vi kiu ĉiam rakontemas… Continue Reading »
Som ny Stockholmsbo dette året feiret jeg arbeiderdagen i en ny by. Vi var heldige med været og gjennomførte feiringen i strålende og fantastisk sol, og sammen med trivelige og intelligente mennesker. Vi hadde således svært gode forutsetninger for en fin feiring. Kort oppsummert vil jeg si at jeg hadde en fantastisk dag, med både tog, taler og piknikk.
Det som var uvant for meg var alle de forskjellige togene man kunne gå i. Mens man i Norge, til og med i Oslo, har ett tog som alle går i; har de forskjellige partiene hvert sitt tog i Sverige. Dette er tydeligvis heller ikke noe eksklusivt stockholmsfenomen, men noe man finner på mange steder i landet. For små organisasjoner som Attac lukker dette muligheten for å ha en egen seksjon i toget (slik Attac for eksempel hadde i Trondheim) da man ikke vil assosieres med noe bestemt parti. Selv havnet jeg i Vänsterpartiets opptog som i seg selv var svært stort med noen tusen deltagere (veldig vanskelig for meg å kalkulere omtrentlig tall). Uansett synes jeg dette er merkelig. For meg er første mai den dagen i året da man står samlet og går i samme tog. Hvor kommunister, sosialdemokrater og hvasomhelst ser over de forskjellene og uenighetene som finnes segimellom og rusler noen kilometer sammen. Selv om det sikkert finnes gode historiske og politiske grunner for å splitte opp det på denne måten, lurer jeg på om det kanskje er på tide å vurdere å samle seg i en front for et større og tydeligere effekt.
Den oslo-boende svensken Ali Esbati omtaler det slik fra å ha flyttet andre veien:
Här i Oslo är det självklart att LO står som huvudarrangör för 1 maj-arrangemanget – ett gemensamt för alla. I Oslo talade i år såväl statsministern, socialdemokraternas Jens Stoltenberg, som finansministern och SV-ledaren Kristin Halvorsen. En sådan ordning borde kunna vara den gällande också i Sverige. Det kräver att LO kliver fram och uppträder som en mycket nära allierad med, men inte en del av det socialdemokratiska partiet. Det stärker hela arbetarrörelsen.
Jan Omdahl skriver i dagens Dagblad at Warner krever at YouTube tar vekk et foredrag av jussprofessoren Lawrence Lessig på grunn av at han bruker mashupfilmer som eksempel på hvordan det såkalte fair use-prinsippet kan brukes.
Lessig er ekspert på det såkalte fair use-prinsippet i amerikansk opphavsrett, som betyr at selv om noe er opphavsrettslig beskyttet, kan det likevel brukes uten tillatelse fra innehaveren av opphavsretten i bestemte situasjoner. Fair use-prinsippet omfatter spesielt bruk i forbindelse med omtale eller kritikk av verkene.
For mer om fair use-prinsippet kan man se denne utmerkede mashupvideoen.
Unu barilo ke oni devas trasalti kiel tradukisto estas la traduko de vortludecaj terminoj. Vortoj facile memorebla ĉar ili funkcias same kiel reklamvortoj, penetrante la cerbon kaj trovante propran ejon kie ĝi eterne kuŝos. Kaj same kiel reklamvortoj, terminoj ofte konstruiĝis en maniero kiu malfaciligas konservon de la estetikaj elementoj. Amasas ekzemploj. Kiel tiuj partoj de la tradukado flegiĝis, distingas bonan traduklaboron de laboro malbona. Tiu ĉi estas fakto bonkonata de tradukistoj kiu zorgas pri la kvalito de sia laboro. Iasence tradukado estas ankaŭ verkado (precipe kiam oni tradukas poezion kies ritmo, rimo kaj mensa bildo ofte pli gravas ol la ĝustaj signofoj de la vortoj).
Mi kredas ke ĝenerale ekzistas du manieroj por solvi tiun ĉi problemon. Continue Reading »
¶
Posted 25 March 2009
§
Lingvo
‡
°
Canadian Broadcastings (CBC) radioprogram Ideas har lenge vært en av mine favorittradioprogram som jeg har fulgt gjennom podkasten “Best of Ideas”. Programmet har interessante og varierte program der de tar opp et vidt spekter av interessante emner og klarer også fint å variere både formen i programmet; både intervjuer, forelesninger og programmer med en mer dokumentarisk form inngår, og hvilke som intervjues. Generelt inneholder programmet et veldig høyt kvalitetsnivå.
For et par dager siden oppdaget jeg at Ideas tidligere har sendt en serie om vitenskapsfilosofi som har blitt lagt ut i en separat podkaststrøm. Alle episoder er nå lastet nå og høres gjennom en etter en. Vitenskapsfilosofi, eller teori om hvordan vitenskap blir til, er interessant for oss som leser mye om vitenskaplige resultater og i blant forsøker å tenke litt vitenskaplig selv. Spesielt interessant er det at man i løpet av de siste årene har sett mye på den tankegangen som ligger bak naturvitenskaplig forskning. En gang sett på som nøytralt og blottet for forutintagelser, men nå i større grad sett på som konstruert i likhet med samfunnsvitenskapene og humaniora.Man har også i større grad innsett at også forskning på naturfenomen endrer disse fenomenene og dermed forutsetningene for å forske på de.
Jeg har hørt fire-fem episoder nå og er så langt veldig fornøyd. Det er ingen lettvektere som får prate. Både James Lovelock og Ulrich Beck figurerer.
Vel, hva er det du venter på? CBC Ideas: How to think about science.
¶
Posted 09 February 2009
§
Kultur
‡
°