26 (2013)

  • Martin Wiese har skrevet en veldig bra artikkel om det ofte hørte og feilaktige bildet av Stockholms forsteder som områder som er planlagte for å holde ulike befolkningsgrupper og inkomstgrupper især. Les den!
  • Så Bela Tarrs Turinshesten. Veldig kraftfult.
  • Har kjøpt et lesebrett. Fornøyd enn så lenge.

25 (2013)

  • I vår hverdag improviseres det (på ulike måter) nærmest hele tiden. Improvisasjon er et kraftfullt instrument, som kan gjøres mer eller mindre bra. I dette TEDx-foredraget gir Dave Morris sju tips for god improvisasjon. The way of improvisation.
  • Den tradisjonelle svenske midsommerfeiringa (tilsvarende jonsok eller sthans) brukte jeg til å sitte på balkongen, drikke te og lese om migrasjonspolitikk. Dermed har jeg bodd i Sverige fem somre uten å ha feiret midsommar en eneste gang, hverken tradisjonelt eller utradisjonelt. Kan ikke huske at jeg har feiret mer enn to-tre ganger i Norge heller.
  • Fant et intervju med Hugo Godinho, en brasiliansk student som deltar i de pågående protestene. Han kort gjennom bakgrunnen til protestene og hvordan de har utviklet seg, og beskriver en interessant utvikling der de opprinnelige demonstrantene ikke alltid er ønsket.

24 (2013)

22-23 (2013)

  • Har begynt å lese Tamas Dobozy’s Siege 13, en bok med tretten noveller om beleiringen av Budapest i avslutningen av andre verdenskrig. En hendelse full av veldig ofte unødvendig misære. Oversatte en av novellene The Encirclement til esperanto og fikk den publisert i Beletra Almanako i fjor. Veldig spent på hvordan de 12 andre novellene stiller seg til ‘the Encirclement’
  • Gjennomførte min første runde med Fiasco forrige uke. Fiasco er et fortellerspill som handler om personer med “store ambisjoner og lav impulskontroll”. Vi var fire stykk og spilte The Ice, spilte fire personer, med hver sin agenda og ulike relasjoner til hverandre, på en forskningsbase i Antarktis. Spillet er strukturert på en måte hvor man tures om å skape scener og spille ut disse. På denne måten har spillet mye til felles med improteater hvor handlingen skapes underveis. Min lagersjef som hadde eller hadde hatt en romantisk relasjon til flere av de andre personene, inklusive liket som ble funnet tidlig i spill, endte opp som maskot på tivoli. Vil man se hvordan det fungerer i praksis kan man titte på denne episoden av TableTop.
  • Har kjøpt biletter til ferien. I august tar jeg toget nordover i Norge og deretter sørover i Sverige.

21 (2013)

  • Johanna Langhorsts ‘Förortshat’ traff en streng hos meg. Etter å ha jobbet et år i Tensta, forstaden som Langhorst tar utgangspunkt i ettersom det var der hun bodde helt til hennes sønn ble traumatisert etter å ha blitt ranet to ganger på kort tid. For det første er det mye jeg kjenner igjen, både positivt og negativt. Det som påvirket meg i størst grad er likevel de positive bitene hun skildrer av hvordan området ser ut, hvordan folk omgås med hverandre, samholdet, mangfoldet — saker som jeg selv savner veldig mye. Hennes kritikk av hvordan den politiske diskursen hele tiden trykker på at problemet finnes i forstedenes utformning (at de ikke er sentrum) og de som bor der er kraftfull. Hun lykkes også å løfte det opp på et større samfunnsnivå. Langhorst har også laget en radiodokumentar for svenske P1.
  • Besøkte min gamle arbeidsplass i Tensta for første gang siden februar. Et besøk som varmet om hjertet. Stedet, huset og alle mennesker som jeg har savnet.
  • Årsakene til de påtente bilene, brannene og steinkastingen mot politiet som har pågått i flere forsteder i Stockholm i litt mer enn ei uke nå har komplekse og mangesidige. Til stor grad er det knyttet til utsatthet, fattigdom og håpløshet, at man ikke kjenner seg som en del av samfunnet eller føler at man har noe å tape på å begå hærverk. Det er årsaker hvor det er umulig å peke på bestemte personer og si at det er deres skyld. Dette har utviklet seg over lang tid. Om vi skal peke på noen er det oss selv, hele samfunnet, det er noe vi har skapt sammen. Problemet ligger hverken i forsteder eller hos de som bor der, men tilhører hele samfunnet. Likeledes kommer det å ta lang tid å finne løsninger og reparere det som er ødelagt — da tenker jeg ikke kun på biler og vinduer. Det er ikke så enkelt som å gi folk arbeid, men en langsiktig løsning for hvordan folk skal kunne forsørge seg selv må selvsagt være en del av dette.