diskursorisk

Så begynte det å hagle slagord av en slik type at det får russens kamprop til å virke som finstemte, váre sonater av Johan Herman Wessel. Det varte en stund før kampropene på den andre siden ble tilsvarende sterke. Da gikk Nordiska Folkpartiet over til ‘Du gamla, du fria’ og jeg tenket at ta dere en tur til Norge, grabbar, så skal dere få se hvor ‘nordisk’ man synes den svenske nasjonalsangen er. Selv om jeg synes at nasjonalsanger er fjollete og ‘Ja, vi elsker’ er en dårlig låt, så vil jeg aldri gå med på å bytte den i ‘Du gamla, du fria’.

Fra “Frykt og Avsky i Stockholm” (1986) av Herman Willis, fra Den tarpeiske klippe (Aschehoug, 2006) s. 58.

Relaterte artikler:

1. 1. mai-feiring i Stockholm