Hvordan finne og laste ned musikk fra internett; gratis, legalt og på en smart måte

Jeg har tidligere flagget min begeistring for prosjekter som Creative Commons, og lignende tiltak, som forsøker å lage et alternativ til den ellers alt for rigide kontrollen med åndsverk som åndsverksloven tilbyr. De fleste innholdsprodusenter har neppe bruk for en totalbeskyttelse som for eksempel forbyr bruk av åndsverket også i ikke-kommersielle sammenhenger. Jeg har både stadfestet viktigheten av å ha muligheten til å si fra seg enkeltrettigheter til åndsverk og ment at denne typen lisenser kan spille en viktig rolle i kulturpreservering og undervisning. Mange forstår nok diskusjonen, men synes temaet virker noe fjernt. For å gjøre dette mer interessant skal jeg fortelle deg hvordan du, gjennom internett, takket være Creative Commons-lisensieringen, kan finne god, gratis og legal musikk.

Active Ingedient by Bricolage.108, Licensed under CC-BY-NC-SA

Bildet er tatt av Bricolage 108 og lisensiert under CC by-nc-sa

Jamendo er en tjeneste hvor artister kan legge ut album gratis under en av CC-lisensene og som er perfekt tilpaset denne typen tjeneste. Den lar folk fritt laste ned og bruke musikken innenfor de rammer lisensen gir. Sånn sett har den, i mine øyne en fordel fremfor andre nettsteder som Urørt og det gamle mp3.com, som ikke har tatt inn denne dimensjonen. Ved bruk av BitTorrent-teknologien for å spre musikken, gjøres dette svært effektivt.

I dag har Jamendo 2880 album med en spilletid på 2012 timer. Altså nok og ta av. Jamendo har i tillegg støtte for at man kan flagge den musikken man liker, slik at man etterhvert, gjennom en mystisk algoritme, får anbefalinger om ny og lignende musikk. Slik blir nettstedet en slags kryssning mellom en nedlastningsside og sider som last.fm. Interaksjon mellom brukerne er også bygd inn gjennom systemer for anbefalinger og diskusjon.

Jamendo er tuftet på en finansieringsmodell hvor nettstedet deler halvparten av inntektene fra reklame og lignende med artistene. I tillegg har besøkende på nettstedet mulighet til å donere direkte til artister de liker. Slik klarer man å bygge opp en struktur som gjør det mulig for artister å få inntekter fra musikken ved å legge den ut fritt på nettet, uten å måtte gå veien gjennom de store plateselskapene. Det er neppe de helt store summene det er snakk om, men noe som kan komme godt med for de det gjelder og er absolutt et eksempel på at slike ordninger kan fungere godt.

Musikken på Jamendo strekker seg over mange typer og sjangre, hvor pop/rock og elektronisk musikk er to av de mest tydelige. Det betyr ikke at det ikke finnes mye annet, men at man kanskje må lete litt mer for å finne det. For alle frankofile kan det dessuten opplyses at som en opprinnelig fransk nettside inneholder Jamendo svært mange franske band, mange av disse synger dessuten på fransk. Jeg kan på strak arm anbefale Alice av Evan.

ccMixter er et remix-nettsted startet av personer direkte involvert i Creative Commons-organisasjonen. ccMixter er i all hovedsak startet for å promotere gjenbruks- og samplingsaspektet ved CC-lisensene. Musikken på ccMixter er derfor hovedsaklig elektronisk musikk av forskjellig art. Prosjektet er bygd rundt ccHost, en programvareplatform lagd av personer innenfor CC-miljøet hvor lenking mellom låter som sampler hverandre er et av hovedkomponentene. Siden er kanskje i større grad en boltreplass for musikere enn et nettsted man går til for å finne musikk, ikke fordi det ikke finnes god musikk der, men fordi plattformen i så stor grad er tilpasset til å registrere sammenhengen mellom låter.

ccMixter arrangerer med jevne mellomrom remix-konkurranser mellom brukerne, hvor kjente artister slipper sampler og utdrag av låter under CC-lisenser til remiksing. Dette virker veldig stimulerende på et slikt miljø. Musikere og andre kunstnere har alltid stjålet fra andre utøvere. Prosjektet viser også at CC-lisensene er gode verktøy for denne typen delekultur som spesielt elektronisk musikk er avhengig av.

Magnatune og Beatpick er av noe annet kaliber enn de to andre nevnt ovenfor. Jeg lovte å presentere nettsteder hvor man kan finne gratis musikk, og sånn sett ligger de noe i grenseland. De kan best beskrives som nettbaserte plateselskaper. Den store forskjellen på disse og de to andre nettstedene nevnt ovenfor er at disse to har en strengere kontroll med hva som blir lagt ut på deres nettsteder. Man må bli signert på selskapet. Man må dessuten betale om man vil laste ned hele album, men kan høre de på nett gratis. Begge nettsidene deler halvparten av inntektene med artistene og driver butikk på en måte som visstnok skal være (mer) vennligsinnet mot lytterne. Eller for å ta Magnatunes slagord “We Are Not Evil”. Hvordan disse to tjenestene virker og hva man kan finne der kan jeg ikke si mye om siden jeg ikke har brukt noen av dem.

Det er ingen grunn til å holde tilbake. Gå ut å benytt de fantastiske mulighetene internett gir til denne typen musikkdistribusjon.

Relaterte artikler:

  1. Hvordan lese blogger (og andre nettsteder) på en effektiv måte?
  2. Verdis Rekviem
  3. Sagaen om hvordan Einar spylte sideskjegget og en støyfri verden ned i do

Comments 7

  1. Ronny wrote:

    Interessant. Tror jeg må sjekke ut den Jamendo-sida!

    sjekk forøvrig ut nye og velfungerende omicronline.org (endelig) på omicron.leftist.net

    Posted 03 apr 2007 at 23:51
  2. Lars Helge wrote:

    Det høres forsåvidt interessant ut, men jeg tror ikke det er noe for meg. Jeg har igrunn ingen mangel på musikk å utforske. Jeg har til enhver tid en hel drøss med artister/band som jeg har lyst til å bli bedre kjent med (eller bli kjent med i det hele tatt) og det er som regel ikke noe problem å få fatt i musikken, riktignok på ulovlig vis. Men når jeg finner en perle så har jeg ingen problemer med å kjøpe cden lovlig enten på nett eller i en platebutikk. Jeg gidder bare ikke å betale for hva som helst. En cd jeg hører på 2-3 ganger er ikke verdt penga, spør du meg.

    Men hey, om jeg mot all formodning skulle gå tom for “ideer,” så vet jeg hvor jeg kan gå for å få nye impulser.

    Posted 09 apr 2007 at 02:47
  3. Einar wrote:

    Jeg har strengt tatt ikke problemer med å finne musikk jeg heller. Det er et mylder av det der ute, noe av det er til og med bra. Akkurat dette handler mer om å bruke alternative kanaler for å finne ukjente band og typer musikk man ellers ikke ville ha gjort seg bekjent med. Delvis handler det om å støtte nye artister, delvis handler det om å finne nye ting. Det skal sies at jeg fortsatt hører på musikk jeg har hørt på tidligere og bruker de samme kanalene som før, men jeg ser dette som et enormt bra tilskudd.

    Posted 09 apr 2007 at 08:40
  4. Lars Helge wrote:

    Nå har jeg forsåvidt heller aldri vært så veldig nøye på hva som er populært blant den gemene hop og hørt på det jeg syntes er bra, uavhengig av sjanger, plateselskap eller andre relativt sett ubetydelige faktorer. Og det er kanskje nettopp grunnen til at jeg aldri hengte meg på f.eks indie-bølgen så voldsomt som en del andre. Bare fordi noe er “ukjent” og underdog-aktig betyr ikke at jeg synes det er bra. Og det er vel litt den følelsen jeg får når jeg hører om disse sitene. At dette handler mest om relativt ukjente artister og band og ikke nødvendigvis det som er populært blant de unge.

    Det finnes helt klart massevis av bra musikk der ute som ikke har fått den oppmerksomheten den fortjener, men for meg er det lettere å heller stole på mer kjente navn da jeg vet hva jeg får og har en mye større fanbase å diskutere musikken med. (Å diskutere musikk man ikke liker er så godt som meningsløst, men å snakke med noen om musikk man begge liker kan være veldig givende)

    Posted 09 apr 2007 at 19:00
  5. Lars Helge wrote:

    Når jeg sier indie-bølgen kan du godt sette likhetstegn til ting som f.eks MySpace og hele emo-greia. De faller litt sammen i hverandre hva meg angår.

    Posted 09 apr 2007 at 19:02
  6. Einar wrote:

    Det er nettopp på bakgrunn av en oppfattelse om at hva andre hører på at slike sider er et flott tilskudd. Det er en veldig god måte å finne musikk på når den faktoren ikke skal telle med. Ellers navigerer jeg meg stort sett etter ny musikk gjennom venner jeg vet jeg har noen lunde samme musikksmak som, og når nye band blir nevnt i artikler eller lignende om ei gruppe jeg allerede liker. Jeg tror det er slik de fleste gjør det.

    Poenget mitt med artikkelen min var å vise at internett har en fantastisk kapabilitet til å skape nye møteplasser mellom artist og lytter, spesielt da unge artister. Urørt har gjort en kjempejobb på det området i Norge. På mange måter er det mulig å finne musikk på disse stedene uten at man på forhånd har sterke forventninger, nettopp fordi de er ukjente og man derfor neppe har hørt om de tidligere.

    Posted 10 apr 2007 at 07:58
  7. Kim helge wrote:

    dette programme ruler

    Posted 08 des 2008 at 15:34

Post a Comment

Your email is never published nor shared. Required fields are marked *