diskursorisk

[Norwegian]På lørdag hadde adresseavisen en reportasje fra årsmøtet i Trondheim Esperantoforening (Grupo Esperantisto de Trondhejmo, GET) over to sider (dessverre ikke tilgjengelig på nett). Foreningen har vært og er i dag en av de mest aktive esperantogruppene i landet. Esperanto ble konstruert av en polsk-jødisk øyelege, Ludwik Zamenhof, og utgitt i 1887 med det formål at det skulle være et internasjonalt hjelpespråk, til bruk når personer uten felles morsmål møtes.

120 år senere kan man ikke si at han lyktes fullstendig. Esperanto ble ikke det store internasjonale språket som skulle samle verden og skape fred (vi som har en materialistisk tilnærming til politikk vet jo selvsagt at det er skjev ressursfordeling som skaper de fleste kriger), men språket brukes av et større nettverk av esperantister internasjonalt og er i dag det desidert største konstruerte språket. Esperanto er på alle måter et levende språk. Da må man kunne se bort fra at språket har enkelte svakheter og inkonsekvensialiteter, og at det i språkdrakten er veldig europeisk. Jeg vil ikke stille meg bak de som mener at Zamenhof mislyktes selv om han ikke oppnådde det store idealistiske målet sitt, noe har han helt klart oppnådd.

Jeg begynte å lære esperanto gjennom kurs på internett for to år siden med den motivasjonen at jeg ønsket å tilegne meg enda et språk, uten at jeg hadde mulighet til å legge ned eksepsjonelt mye tid i det. Jeg trengte noe som var så enkelt at jeg kunne lære det på egen hånd og i mitt eget tempo, gjerne noe som det fantes læringsressurser for på nettet. Esperanto var perfekt. Jeg startet straks å lære det. Motivert. Jeg fant det svært vanskelig i perioder, lettere i andre. Snart kom jeg i kontakt med andre gjennom epost som jeg begynte å kommunisere med. Pensjonister i Ungarn og ungdommer i Argentina. En ny verden åpnet seg.

I dag, to år senere, behersker jeg språket forholdsvis greit og bruker det fra tid til annen på nettet. Jeg har i dag aldri snakket det ettersom jeg ikke kjenner en levende sjel som også prater det. Jeg har flere ganger vurdert å melde meg inn i esperantoforbundet (Norvega Esperantista Ligo), men har alltid kommet frem til at jeg ikke har følt meg klar for å involvere meg eller at jeg ikke har tid. Nå har jeg ombestemt meg. Jeg skal melde meg inn i forbundet selv om jeg tviler på at jeg har muligheten til å delta på spesielt mye. Vi får se hva det blir til etterhvert. Det kan jo bli moro, og det er jo hele poenget. [/Norwegian]

[Esperanto]Lastalunde, la loka gazeto, Adresseavisa, publikis artikolo pri la Grupo Esperanta de Trondhejmo. Mi eklernis Esperanton du jaroj antaŭe, sed neniam enmembriĝis. Kelkfoje mi pensis pri tio, sed mi ĉiam ne havis sufiĉan tempon por aktivadi. Nun mi dezidis ke mi volas iĝi membro de organizo, sed mi ne povos atendi multajn kunvenojn (ili havas kunvenojn en mardoj kio estas kunvenega tago de Attac). Eble mi povos praktiki paroli la lingvon, eble ne. Baldaŭ mi estos membro.[/Esperanto]

Relaterte artikler:

1. Mordi har bart på fem språk
2. Språk
3. Attac + opprop mot norsk innmelding i EPO
4. Lojban, et logisk strukturert språk