diskursorisk

Jeg synes ikke det er like moro å rusle i bokhandler, titte på og bla i bøker som før. Når jeg var yngre kunne jeg gjerne rusle innom bokhandler på vei fra punkt A til punkt B (eller fra punkt A til punkt D, av og også på vei mellom punkt R og punkt L). Dette var noe jeg, som en svært litteraturinteressert ung mann hadde stor glede av. Jeg har ikke alltid lest, men har alltid visst at lesing er en syssel det er all grunn til å interessere seg for og at jeg bør lese. Man kan på mange måter si at jeg, selv om jeg ikke alltid har lest bøker, har jeg alltid hatt en interesse for litterære fenomener. Eller en stor interesse og nysgjerrighet på verden, som man også kan kalle det. Jeg kan vel takke mine foreldre, både for leselysten og interessen for det som rører seg rundt meg. Jeg har lenge hatt en mistanke om at de har hatt et mål om nettopp det.

Jeg har lest mye opp gjennom årene, også mye rart. Hva jeg har lest har variert betraktelig ettersom jeg ble eldre og etter hvilke interesser jeg hadde i øyeblikket. Jeg begynte med Hardyguttene og Ole Lund Kirkegaard, og tok turen videre innom fantastisk litteratur med Tolkien og David Eddings som de fremste representantene. Nå blir det stort sett bare pensumlitteratur som blir lest, men jeg forsøker og få plass til både litt skjønnlitteratur og annen faglitteratur på siden, uten at jeg følger noe spesielt mønster her.

Det er ingen tvil om at den store gleden jeg har hatt for å lese har vært svært positiv i forhold til mestring av andre aktiviteter og å skape interesse for nye områder, interesser jeg gjerne har plukket opp helt på forhånd. Språkinteressen min ble trolig i utgangspunktet fanget gjennom appendikset til Tolkiens Ringenes Herre og Silmarillion. Det skal sies at jeg i en alder av fjorten-femten år faktisk begynte å konstruere et eget språk. I likhet med Tolkiens første konstruerte språk var det svært banalt og i all hovedsak basert på å lage nye ord for ord som eksisterer i eget morsmål, men det var likevel en begynnelse. I dag anser jeg konstruerte språk som en hobby hvor jeg i all hovedsak sysler med læringen av to språk esperanto og lojban, men jeg lager i dag ingen språk selv og har ingen planer om å begynne med akkurat det heller. Det har også vært vanskelig å drevet med politikk slik jeg har gjort det hittil, noe som har krevd en evne til å lese politikk og filosofi, og reflektere videre over det i etterkant. Det ville være umulig for meg å sette meg inn i politikk på et prinsippielt grunnlag om jeg ikke hadde hatt evnen til å prosessere tyngre tekster og forstå de i lys av hverandre. Jeg skal ikke påstå at jeg på noen måte har lest de riktige og viktigste tekstene, og forstått de på en riktig og god måte; men uten den pågangsviljen jeg har hatt for å ha lest den type tekster ville det i utgangspunktet vært umulig. Den pågangsviljen har jeg fordi jeg har hatt stor leselyst.

For noen år siden kunne jeg rusle rundt lenge i bokhandler og bare titte på de bøkene de hadde der, mens jeg planla hva jeg senere skulle lese. Kunne gå langs hyllene og lete, bokstav for bokstav, etter forfattere og bøker jeg kjente navnene på. Tok en og annen bok ut, tittet på omslaget og satte den som oftest tilbake igjen. Av og til bladde jeg i bøkene og noen ganger hendte det at jeg leste deler av bøkene. Selv om jeg sjelden leste de bøkene jeg fant på denne måten, betydde det utrolig mye for meg og egne leseopplevelser. Slik er det ikke i samme grad lenger, noe jeg synes er trist. Jeg vet ikke hvorfor. Noen ganger kan jeg ha det slik nå og, men det er ikke fullt så ofte, og heller ikke på samme undrende måten.

Dette har nok i stor grad med meg å gjøre, både fordi at jeg i mindre grad har og tar meg tid til å gjøre nettopp dette (notat til en selv: Bruk mer tid på å formålsløst tråle bokhyller på jakt etter bøker jeg aldri kommer til å lese.), og fordi mine egne preferanser for litteratur er annerledes nå en for noen år siden. Jeg vil tro jeg stiller helt andre kvalitative krav nå enn tidligere. Jeg leser dessuten mer faglitteratur nå og velger ut faglitteraturen jeg leser etter andre kriterier (hva som står på pensumlistene for eksempel). Skjønnlitteraturen jeg leser har dessuten en helt annen karakter. Jeg leser i større grad løsrevne bøker, og bøker som har vært omtalt, jeg har fått av bekjente eller som har vært anbefalt meg av venner. Når jeg var yngre leste jeg i større grad serier eller flere bøker av samme forfatter. Kan igjen nevne Tolkien, Eddings og Ole Lund Kirkegaard som forfattere jeg har lest flere bøker av, sammen med Hardyguttserien, som jeg har trålet store deler av. Jeg leser kanskje i større grad klassikere nå, blant annet på grunn av interessen for politisk filosofi hvor forfattere som Platon, Kant, Marx og Hobbes er sentrale.

Akkurat nå har jeg nettopp fullført Kafka på stranden av Haruki Murakami, The Moral Law av Immanuel Kant og Kjedsomhetens filosofi av Lars Fr. H. Svendsen; og begynt på Sirkusdirektørens datter av Jostein Gaarder og lurer på hvilken faglitterær bok jeg skal supplere med. Det er bra å lese. Bra for deg og bra for mora di [Yo!].

Ingen relaterte artikler.