diskursorisk

Regjeringen har nå valgt å fronte nulltolleranse mot skatteparadiser,, et av verdens største økonomiske problem, småstater som har som sin hovedoppgave å huse private selskaper. Disse selskapenes eneste aktivitet i skatteparadiset er å være registrert der og flytte penger ut og inn. Man har mellom 50 og 70 slike stater. Fordi skatteparadiser ikke tar skatt har selskaper en sterkt insentiv for å registrere seg i slike og gjør det i stor grad.

Problemet ligger både i at disse statene i høyeste grad er involvert i storstilt internasjonal kriminalitet og korrupsjon, ved at penger gjemmes vekk uten at noen har muligheten til å etterforske saken, og at det er storstilt skattesnyteri satt i system. Dette må kobles med internasjonal fattigdom, som det er vanskelig å bekjempe når de statene hvor fattigdom er størst som problem ikke har de midlene som skal til, både på grunn av korrupsjon og mangel på skatter. For å trekke til seg investeringer er disse statene avhengige av å ha svært lav skatt, noe som gir små inntekter til en statskasse som sårt trenger nettopp det. Om utviklingsland ikke har lav skatt er det, gjennom det gjeldende regimet for internasjonal handel, ikke noe problem for selskapene å komme seg unna. Det er helt klart at korrupsjon også bidrar til å kanalisere store summer vekk fra utvklingsland. Man regner med at den totale summen som hvert år unndras fra utviklingslandene på denne måten er 500 milliarder dollar, mer enn ti ganger så mye som de rikeste landene gir i bistand hvert år.

Mer om dette hos Attac: Stopp den globale skatteflukten, Norfund i paradis?.

Relaterte artikler:

1. Regjeringen og internasjonale skatter