I kommentarartikkelen “Brød og sirkus” i Under Dusken #15/2006 skriver Eva-Therese Grøttum om det nylig gjennomførte studenttingsvalget, hvor hun blant annet kritiserer jubelen over den fordoblede valgoppsluttningen og det ensidige fokuset på sammenheng mellom valgoppslutning og blesting. Som nyvalgt representant i studenttinget kan jeg med sikkerhet si at det bidro til å gjøre meg oppmerksomhet på valget, oppslutningsøkningen tyder på at det var flere. Grøttums hovedkritikk går til kandidatene som stilte som hun mener var politisk svake og utydelige. Deler av problemet ligger helt klart i vanskeligheten med å sette seg inn i alle aktuelle studentpolitiske saker for de som ikke tidligere har deltatt i det studentpolitiske maskineriet. Grøttum peker i tillegg på at det ikke stilles noen krav til kandidatene, hverken fra det studentpolitiske systemet eller kandidatene selv.
Det er et grunnleggende demokratisk prinsipp at velgerne er klar over hva hver enkelt kandidat mener og forskjellen mellom kandidatene, både fordi det skal være mulig for velgerne å plukke ut en kandidat fremfor en annen og fordi det skal være mulig å følge opp kandidaten på programmet hin er valgt inn på om kandidaten blir valgt. Enkel demokratiteori sier dessuten at valgoppslutningen aldri blir spesiell høy når det ikke spiller noen rolle for utfallet hva man stemmer på. Hver stemme må ha et potesial til å dreie utfallet i en retning fremfor en annen, og forskjellen på et resultat fremfor et annet må ha konsekvenser for den enkelte velger. Fjorårets samlokaliseringssak hadde potesiale til å bli en slik sak, men ble det ikke fordi samtlige kandidater enten ikke markerte standpunkt eller ikke skilte seg fra de andre som markerte standpunkt i saken. Et problem er at studentene ikke vet at det er valg ved deres eget politiske organ, et annet er at det tilsynelatende ikke er noen forskjeller mellom kandidatene og at det derfor ikke er nødvendig å stemme for å få inn kandidater man er enig med. Slik får man et demokrati hvor valgoppslutningen er lav og mange av de som stemmer kjenner en eller flere av kandidatene.
Jeg tror at politiske lister ved valg kunne bidratt med å både tydeliggjøre forskjeller mellom kandidatene og knytte lojalitetsbånd mellom representanter og velgere. Dette er poenger professor i statsvitenskap Anders Todal Jenssen påpekte i Under Dusken for omtrent et år siden (UD #15/2005). Dette systemet praktiseres i dag både i Bergen og Oslo. I diskusjonen om politiske lister henviser tilhengerne av dagens valgsystem til at det ikke er spesielt høyere valgdeltagelse der enn her. Om lister så ikke øker valgoppsluttningen vil man likevel få positive effekter ved at studenttingsrepresentantenes forhold til velgerne blir tydeligere enn hva de er nå og at det skapes en politisk kontinuitet ved at listene fungerer som politiske verksteder hvor ny politikk skapes og sakskunnskap overleveres fra gamle til nye representanter. For velgerne vil det også bli langt lettere å følge med i studentpolitikken over tid. Jeg tror at lister har potesiale til å over tid skape større oppmerksomhet om studentpolitikk blant byens studenter, og om studentpolitikerne gjør en god jobb øke valgdeltagelsen i det minste et par prosentpoeng over dagens nivå. Det er ingen politikk uten kontroverser og det er ingen kontroverser uten klare alternativer. La oss tydeliggjøre dette, også i studentpolitikken i Trondheim.
MERK: I det nyeste Under Dusken (#16/2006) i artikkelen om dekningen av det konstituerende studenttingsmøtet den 14. november tas igjen problemet med lav valgoppslutning opp. I artikkelen kommer det frem at valgoppslutningen i Bergen er nesten dobbelt så høy som i Trondheim. Hadde jeg visst det når jeg skrev denne teksten hadde enkelte deler vært skrevet annerledes fordi det styrker argumentasjonen min betraktelig.
Etterredigering (2. desember 2006): Endret skrivefeil som hadde skrevet inn i teksten. Endret Dette systemet praktiseres i dag både i Bergen og Trondheim. til Dette systemet praktiseres i dag både i Bergen og Oslo. som er riktig.
Relaterte artikler:
Comments 8
Einar, min venn: Æ beklage at æ må påpek herre.
“Om lister så ikke øker valgoppsluttningen vil man likevel få positive effekter ved at studenttingsrepresentantenes forhold til velgerne blir tydeligere enn hva de er nå og at det skapes en politisk kontinuitet ved at listene fungerer som politiske verksteder hvor ny politikk skapes og sakskunnskap overleveres fra gamle til nye representanter.”
FEMTIEIN ord i ei setning! og INGEN KOMMA! æ datt av etter andre linja. Og æ sei itj det fer å værra grelåt – men æ har sagt det før: I politikk må du gi folket det dæm (egentlig) vil ha, på deinn måten dæm vil ha det. Dvs slagord, oversiktlige plana og kortfatta oppramsinga. Koffer trur du FrP har så brei oppslutning? “For folk flest”.
Det e itj tull. Æ studere psykologi. Så sett komma!
Posted 22 nov 2006 at 11:52 ¶Au. Dette var da ikke meningen. Jeg må innrømme at det gikk litt vel fort i svingene. Det kunne sikkert passet med et lite komma etter “studenttingsrepresentantenes forhold til velgerne blir tydeligere enn hva de er nå”. Dessuten frøken, skal man ikke dele opp utsagn med punktum midt i et utsagn. Så: “Æ studere psykologi så sett komma!”, eventuelt “Æ studere psykologi, sett komma!” om du vil ha en streng tone.
Posted 22 nov 2006 at 14:32 ¶Din reduksjonist, Einar. Slik ville jeg ha tegnsatt det:
“Om lister så ikke øker valgoppsluttningen, vil man likevel få positive effekter, ved at studenttingsrepresentantenes forhold til velgerne blir tydeligere enn hva de er nå – og at det skapes en politisk kontinuitet, ved at listene fungerer som politiske verksteder, hvor ny politikk skapes, og sakskunnskap overleveres fra gamle til nye representanter.”
Men først og fremst ville jeg aldri ha skrevet ei så lang setning!
Og til opplysning: Det var ikke ett utsagn, det var to – men om det hadde vært ett, hadde det også vært greit. (Sier Sylfest.) Incomplete sentences, sa engelsklæreren vår – men det ER lov. Og det er et godt virkemiddel. Til tider. Du snakker jo sånn. Hele tida. Æ meine’e….
Posted 22 nov 2006 at 17:00 ¶Jeg synes kanskje at det ble litt vel mange komma, men jeg er med på notene. Det er et sammenhengende argument i form av “Sett komma fordi jeg studerer psykologi”. Det hadde vært noe annet om ikke “Så” hadde vært med, siden man ikke hadde hatt den type konsekvensialistisk kobling mellom setningene.
Posted 22 nov 2006 at 17:25 ¶Er konsekvensialistisk et ord, Einar?:)
Posted 22 nov 2006 at 23:58 ¶Så absolutt.
Posted 23 nov 2006 at 08:42 ¶BLING BLING
Posted 23 nov 2006 at 15:20 ¶Personlig må jeg bare som et lite instikk få lov til å påpeke at jeg absolutt vet å sette pris på setninger som strekker seg over en viss lengde uten at jeg dermed vil avkreve abnorme mengder tegnsetting for å bedre lesbarheten i teksten.
Posted 28 nov 2006 at 10:36 ¶Post a Comment