diskursorisk

I kommentarartikkelen “Brød og sirkus” i Under Dusken #15/2006 skriver Eva-Therese Grøttum om det nylig gjennomførte studenttingsvalget, hvor hun blant annet kritiserer jubelen over den fordoblede valgoppsluttningen og det ensidige fokuset på sammenheng mellom valgoppslutning og blesting. Som nyvalgt representant i studenttinget kan jeg med sikkerhet si at det bidro til å gjøre meg oppmerksomhet på valget, oppslutningsøkningen tyder på at det var flere. Grøttums hovedkritikk går til kandidatene som stilte som hun mener var politisk svake og utydelige. Deler av problemet ligger helt klart i vanskeligheten med å sette seg inn i alle aktuelle studentpolitiske saker for de som ikke tidligere har deltatt i det studentpolitiske maskineriet. Grøttum peker i tillegg på at det ikke stilles noen krav til kandidatene, hverken fra det studentpolitiske systemet eller kandidatene selv.

Det er et grunnleggende demokratisk prinsipp at velgerne er klar over hva hver enkelt kandidat mener og forskjellen mellom kandidatene, både fordi det skal være mulig for velgerne å plukke ut en kandidat fremfor en annen og fordi det skal være mulig å følge opp kandidaten på programmet hin er valgt inn på om kandidaten blir valgt. Enkel demokratiteori sier dessuten at valgoppslutningen aldri blir spesiell høy når det ikke spiller noen rolle for utfallet hva man stemmer på. Hver stemme må ha et potesial til å dreie utfallet i en retning fremfor en annen, og forskjellen på et resultat fremfor et annet må ha konsekvenser for den enkelte velger. Fjorårets samlokaliseringssak hadde potesiale til å bli en slik sak, men ble det ikke fordi samtlige kandidater enten ikke markerte standpunkt eller ikke skilte seg fra de andre som markerte standpunkt i saken. Et problem er at studentene ikke vet at det er valg ved deres eget politiske organ, et annet er at det tilsynelatende ikke er noen forskjeller mellom kandidatene og at det derfor ikke er nødvendig å stemme for å få inn kandidater man er enig med. Slik får man et demokrati hvor valgoppslutningen er lav og mange av de som stemmer kjenner en eller flere av kandidatene.

Jeg tror at politiske lister ved valg kunne bidratt med å både tydeliggjøre forskjeller mellom kandidatene og knytte lojalitetsbånd mellom representanter og velgere. Dette er poenger professor i statsvitenskap Anders Todal Jenssen påpekte i Under Dusken for omtrent et år siden (UD #15/2005). Dette systemet praktiseres i dag både i Bergen og Oslo. I diskusjonen om politiske lister henviser tilhengerne av dagens valgsystem til at det ikke er spesielt høyere valgdeltagelse der enn her. Om lister så ikke øker valgoppsluttningen vil man likevel få positive effekter ved at studenttingsrepresentantenes forhold til velgerne blir tydeligere enn hva de er nå og at det skapes en politisk kontinuitet ved at listene fungerer som politiske verksteder hvor ny politikk skapes og sakskunnskap overleveres fra gamle til nye representanter. For velgerne vil det også bli langt lettere å følge med i studentpolitikken over tid. Jeg tror at lister har potesiale til å over tid skape større oppmerksomhet om studentpolitikk blant byens studenter, og om studentpolitikerne gjør en god jobb øke valgdeltagelsen i det minste et par prosentpoeng over dagens nivå. Det er ingen politikk uten kontroverser og det er ingen kontroverser uten klare alternativer. La oss tydeliggjøre dette, også i studentpolitikken i Trondheim.

MERK: I det nyeste Under Dusken (#16/2006) i artikkelen om dekningen av det konstituerende studenttingsmøtet den 14. november tas igjen problemet med lav valgoppslutning opp. I artikkelen kommer det frem at valgoppslutningen i Bergen er nesten dobbelt så høy som i Trondheim. Hadde jeg visst det når jeg skrev denne teksten hadde enkelte deler vært skrevet annerledes fordi det styrker argumentasjonen min betraktelig.

Etterredigering (2. desember 2006): Endret skrivefeil som hadde skrevet inn i teksten. Endret Dette systemet praktiseres i dag både i Bergen og Trondheim. til Dette systemet praktiseres i dag både i Bergen og Oslo. som er riktig.

Relaterte artikler:

1. Sekviensiell kunst, eller tegneserier som det også kalles
2. Studenttingsvalget avsluttet — Nå begynner moroa
3. På skinner eller oppe der det skinner