diskursorisk

Rundt klokken halv to i går natt ble valgresultatet fra studenttingssvalget lagt frem på Studentersamfundet. Jeg har stilt som kandidat for SVT for å sikre at det stilte noen i år jeg kunne stemme på. Det hadde jeg nemlig store problemer med når jeg skulle stemme i fjor. Jeg ble valgt inn med 45,07 stemmer, noe som virker lite, men ikke egentlig er det ettersom veldig få studenter faktisk stemmer.

At så få studenter stemmer ved valg til studentpolitiske organ er selvsagt et problem, ikke bare fordi at det er bekymringsfullt at studentene ved univesitetet ikke slutter opp om de organene som er ment å representere dem, men fordi studenttinget mister makt fordi de bare har et lite mindretall av studentene i ryggen. Dette er noe som bør rettes på, og jeg tror ikke at løsningen kun er å lage mye oppmerksomhet om at det er valg, noe som helt åpenbart har virket i år ettersom valgoppsluttningen har fordoblet seg i forhold til i fjor (da er det en fordobling opp til 10,4%).

Mye av problemet ligger i at de kandidatene som stiller er for like hverandre. Det fokuseres gjerne på noen få saker hvor kandidatene stort sett er enige. Jeg tror man er på blindspor om man forklarer dette med at det i liten grad finnes slike forskjeller og hvis man omtaler dette som en styrke. Politikk handler ikke om samhold, men om å finne løsninger, noe man best gjør ved å tydeliggjøre de meningsforskjellene som finnes slik at de kan brynes opp mot hverandre. Om studentpolitikk ikke er politikk kommer jeg til å bli svært skuffet. Det vil bety at studentpolitikere faktisk ikke sitter med makt og man bør da kanskje vurdere om det i det hele tatt er noen vits å velge inn studentpolitikere.

I valg må de forskjellene som finnes mellom kandidatene synliggjøres. Meningene må spisses og settes opp mot hverandre. Bare om det gjør stor forskjell å stemme på en kandidat fremfor en annen vil velgere stemme ut fra annet enn en pliktfølelse, fordi at bare da vil valgresultatet gjøre en forskjell for den enkelte. Vi trenger tydeligere fronter, mer krangling og en mer engasjerende debatt. I denne valgkampen har jeg prøvd å tydeliggjøre mine meninger, spesielt på de punktene hvor jeg skiller meg fra de andre kandidatene. Selv om studenttinget ikke er et organ med legitimitet skal jeg gjennom neste år kjempe for de sakene jeg har gått til valg på fordi noen har stemt på meg fordi de mener det gjør en forskjell. Det er bare rett og rimelig.

Relaterte artikler:

1. Brød eller sirkus; å skape alternativer