diskursorisk

Det skal velges nye representanter ved studentinget ved NTNU nå denne uken (23.-27. oktober). For å sikre at det kommer representanter inn i styret som ikke heller mot høyresiden i politikken, men derimot den andre veien har jeg stilt selv. Jeg har en rekke meninger om den grunnleggende universitetstankegangen og derfor også om hvordan ting bør organiseres ved universitetet. Spesielt gjelder dette i forhold til om hvor allmenn høyere utdanning skal være, om studier skal lukkes eller ikke, om rektor skal velges eller ikke, og om i hvor stor grad studenter skal ha ansvar for egne studier.

Alle studier på bachelornivå uten vektig krav om spesialkompetanse bør åpnes. For at NTNU virkelig skal kunne utnytte sitt fulle potensiale må så mange studenter som mulig kunne prøve seg på forskjellige typer studium for å finne det en passer best til. Karakterene man har fra videregående skal ikke være avgjørende for om man kommer inn på det studiet man ønsker. Det er en fundamental forskjell på læremetodene man har på universitetsnivå og i videregående skole. Mens man i større grad lærer om generelle emner i videregående skole, går man dypere inn i et fagfelt på universitetet. Hvorvidt man kommer inn på det studiet man ønsker skal ikke være avhengig av en karakter fra videregående som ikke er relevant for det aktuelle studiet. Jeg tror at det er positivt at man prøver seg på forskjellige typer studier. At man har basiskunnskaper er en selvfølge for å kunne studere, så dette betyr ikke at det ikke fortsatt skal stilles krav om at man må ha studiekompetanse.

I en så stor og, i norsk sammenheng, betydningsfull institusjon som NTNU er det helt fundamentalt at den øverste lederen, som sitter med mye makt, er demokratisk valgt. Jeg er derfor for at rektor og alle lederverv på institutt- og fakultetsnivå skal velges av ansatte og studenter. Om de som bruker universitetet til daglig skal kunne ha innvirkning på sin egen hverdag og hvilke prioriteringer som skal gjøres på deres arbeidsplass i fremtiden er dette helt nødvendig. Hvis NTNU virkelig skal ha utviklingspotensiale må dette kanaliseres nedenfra de tiltakene faktisk angår. Universitetet er en institusjon som ikke bare skal utdanne den arbeidskraften som trengs i fremtiden, men også borgere. Borgere som skal leve i et demokratisk samfunn. At utdanningsinstitusjonen også styres etter demokratiske prinsipper er fundamentalt. Ved valg til studentpolitiske verv bør det dessuten stilles lister for å skape tydelighet om hvilke representanter ved valg og få de valgte representantene til å holde seg til den politiske linjen de har blitt valgt på. På sikt håper jeg at dette skal få opp valgdeltagelsen blant NTNUs studenter.

Den gjentakelsesregelen som NTNU praktiserer i dag bør fjernes ettersom den, for det første, er ekstremt negativ for de studentene som ønsker å forbedre flere karakterer, ettersom de må gjøre dette over et lengre tidsspenn, og fordi ingen av de andre norske universitetene praktiserer denne regelen og studenter ved NTNU derfor kommer skeivt ut i forhold til studenter ved andre norske læresteder.

Videre ville det vært nødvendig å utbedre studiestedene ved å videreutvikle de områdene NTNU besitter i dag. Siden det er dragvolldelen som i dag har størst plassmangel ville det vært her det i første omgang skulle bygges ut for å få plass til nye kontorer, lesesaler og forelesningssaler.

Jeg oppfordrer alle studenter ved NTNU til å stemme ved studenttingsvalget fordi demokrati er viktig, om ikke noen representanter passer deg så stem isåfall blankt. Selvfølgelig ønsker jeg at flest mulig av de som studerer med SVT-fakultetet er enig med mitt valgprogram og ønsker å stemme på meg som kandidat.

Relaterte artikler:

1. Studenttingsvalget avsluttet — Nå begynner moroa
2. Semesterstart i NTNU/HiST Attac
3. Organisasjonen Attac