diskursorisk

Tidligere i vinter skrev jeg et innlegg om mitt forhold til språk, hvor jeg nevner en rekke konstruerte språk, blant annet Esperanto som jeg i dag skriver forholdsvis godt med noen få ordbokoppslag og som jeg har hatt det svært moro med. På slutten av innlegget nevner jeg det logiske språket Lojban som et spennende prosjekt som jeg kunne tenke meg å «dyppe nesen min i». Nesetippen er nå dyppet. Folk kommer ikke til å synes at jeg er noe mindre rar nå.

Lojban er logisk i den forstand at gramatikken er bygd opp på formallogiske prinsipper og at hvert ord har kun EN betydning og bare den. Dette er for å unngå at et utsagn kan forstås på vidt forskjellige måter alt etter hvilken betydning man legger i ordet og hvordan man knytter forholdet mellom dem (Dette er grunnen til at orddeling er en uting og at det bør skys for enhver pris. Ta for eksempel det horrible eksemplet “pretty little girls school”, finn ut av den du!). Lojban har av den grunn ingen homonymer. At lojban er logisk betyr kun at den er logisk i gramatikken, ikke at man ikke kan si usanne eller ulogiske ting.

Språket bruker ikke de tradisjonelle ordklassene, men har laget nye ordklasser etter hvilken funksjon ordene skal ha i formallogikken. Basisen for et utsagn i lojban er det man i logikken kaller et predikat (eller på lojban selbri) som har en rekke plasser (sumti) man kan plassere andre ord i. Definisjonen på klama (komme/gå) er for eksempel:

x1 kommer/går/forflytter seg til bestemmelsessted x2 fra opprinnelsessted x3 via trasé x4 ved hjelp av transportmiddel x5

Dette virker kompliser og tungvindt, men er ikke på langt nær så ille som det virker. Det er bare et fåtall av rotordene (gismu) som har fem plasser, de fleste har bare en eller to, og hva de forskjellige plassene betyr går ofte igjen i rotord som ligner hverandre i formen. Om vi hekter på et par andre ord på klama kan det for eksempel se slik ut (på norsk):

Jeg går til bestemmelsessted hjem fra opprinnelsessted skolen.

Eller: Jeg går hjem fra skolen. Merk at man her ikke sier noe om hvem sitt hjem det er, som i de fleste andre språk regner man med at det er den som går hjem går til sitt eget hjem når det ikke blir oppgitt noe annet. De to siste plassene som omtaler trasé og fremkomstmiddel er dessuten droppet. Slik blir det på lojban (uthevinger beholdt slik at man kan se hva som er hva):

.i mi klama le zdadi’u le ckule

For meg er dette en helt ny måte å tenke språk på. Det synes jeg er spennende. For deg virker det muligens bare merkelig og du synes kanskje at jeg kaster bort tiden min. Det er en annen diskusjon.

Relaterte artikler:

1. Språk
2. Mordi har bart på fem språk