Cory Doctorow er en forfatter som ofte omtales som en som har forståelse for tidspulsen. Han er opptatt av teknologi og hvordan disse brukes i og endrer vår hverdag. Tidligere har jeg lest hans Eastern Standard Tribe og Someone comes to town, someone leaves town. Da hans nyeste bok, Little Brother, ble utgitt på norsk av Det Norske Samlaget høsten 2009 var jeg snar med å lese den. Også Veslebror ser deg baserer seg på tematikk og problematikk rundt forandringer i dagens samfunn og handler om bruken av teknologi og hvor viktig det er å kjenne til disse.
Veslebror ser deg tar utgangspunkt i antiterrortiltakene som ble innført i USA i etterkant av angrepene på World Trade Center den 11. september 2001. Bay Bridge i San Fransisco blir senket med eksplosiver. Dette blir brukt til å rettferdiggjøre svært tung overvåking av byens innbyggere i tiden etterpå for å finne de skyldige. 17-årige Marcus Yallow som skulker skolen sammen med en gruppe venner blir i oppstyret etter eksplosjonen fanga av noe som viser seg å være Tryggleiksdepartementet, Department of Homeland Security. Vi får faktisk aldri vite om eksplosjonen på brua faktisk var et terrorangrep eller hvem som hadde utført det, men det er ikke viktig for historien og trolig ikke for forfatteren heller. Etter flere dager med forhør, isolasjon og fornedring blir ungdommene sluppet fri med trusler om at de vil bli holdt øye med og kan risikere å igjen bli tatt i forvaring. Continue Reading »
Jeg nevnte at Det Norske Samlaget hadde kjøpt rettighetene til Little Brother i Norge når den kom ut på engelsk. Det nynorske oversettelsen har fått navnet Veslebror ser deg og kom tidligere i høst ut i papirform. Jeg har allerede kjøpt den og lest den. Mer om dette senere.
Nå nettopp har Doctorow annonsert at den nynorske oversettelsen har blitt lagt ut i sin helhet som pdf (opprinnelig ble bare halve lagt ut) og berømmer forlaget for sin tøffhet.
Pdf-kopien kan lastes ned fra Samlaget.
Nun trinkas mi bieron. Bruna, plaĉiga, ebriiga. Fakte ĝin faris mi mem. Aŭ vere la gisto faris ĝin. La giston fermentigis la maltsukeran likvon. Konfesu mi ke mi ne faris la tutan proceson mem ĉar mi faris la maltsukerakvon el ekstrakta pulvero. Tamen oni komencu ie por promeni la vojon kaj atingi la finon. Iom post iom mi povas la manieron pliampleksigi kaj ebligi al mi mem pli multe kontroli la rezulton.
Dum du semajnoj staris fermentujo en mia kuirejo. Ĝin plenigis dudek litroj da bieriĝanta likvaĵo. Inter silento daŭranta unu aŭ du minutoj sonoris la klapo kiu malpermesis ke atingis la likvaĵon bakterioj kaj aliaj aĉaĵoj. La klapo sonoradis dum du semajnoj antaŭ mi transprenis la bieron al dek sep boteloj litraj kun iometeto da sukero por finfermenti. Okazis tio antaŭ tri semajnoj jam, kaj mi povas diri ke la gusto ja ŝanĝiĝıs de la dolĉa likvo kion mi iam kuiris en mia potego. Kaj daŭre restas multaj boteloj plenaj de bongustaĵo. Post kelkaj semajnoj provos mi denove. Jam antaŭĝuas mi. Continue Reading »
Per la jena artikoleto mi intencas krei pli vastan diskuton pri elmigrado kiel ilo por evoluado internacia. Kiel ĉiaj diskutoj, kies temo koncernas migradon kaj malgrandajn grupojn, la demandoj estas kaj multnombraj kaj ampleksaj; la pruvoj kaj malklaraj kaj malfacilaj; la opinioj kaj fortaj kaj aŭtentikaj. Tial malmulto da klaraj respondoj ekzistas.
Pro tio indas komenci per simpla observo: ĝis nun donis la scienca esplorado pri avantaĝoj ekonomiaj kaj politikaj de migrado rezultojn neklarajn. Ilin ofte influas bazaj antaŭkredoj kaj manko da bonkvalita empirio. Ekzistas pruvo ke enmigrado malaltigas lokajn salajrojn, sed samtempe pruvo por altigo de la realsalajro facile troveblas. Oni supozas ke elĉerpiĝo de edukitoj estas granda problemo, sed multaj landoj dependas de rimesoj, mono hejmen sendita de elmigrintoj. Tutsimple, oni povas kaj de ambaŭ flanko en tiu ĉi debato argumenti, kaj certi pri ke oni havas sufiĉon da pruvo por ĉiaj opinioj.
La samo ne direblas pri la moralaj aspektoj de tiuj demandoj. Kaptitaj estas ni en marĉego de malmoraleco, je diversaj niveloj: mondo nia disdonas eblecojn en vivo baziĝe je loko de naskiĝo; ni akceptas ke malriĉa kaj senpova virino tia estas ĉar ŝi naskiĝis kun la malĝusta koloro pasporta; ni loĝas en mondo kie duono de la loĝantaro vivtenas sin de malpli ol 13 norvegaj kronoj tage kaj la plej riĉa kvinono konsumas 86 centonojn de la produktatoj mondaj. Ĉu ekzistas personoj kiujn la moralaj rezultoj de la tendenco nuna ne malplaĉigas kaj pensigas, kiam laboristoj de diversaj landoj batalas inter si avantaĝe al la monda kapitalposedantaro? Continue Reading »
Så begynte det å hagle slagord av en slik type at det får russens kamprop til å virke som finstemte, váre sonater av Johan Herman Wessel. Det varte en stund før kampropene på den andre siden ble tilsvarende sterke. Da gikk Nordiska Folkpartiet over til ‘Du gamla, du fria’ og jeg tenket at ta dere en tur til Norge, grabbar, så skal dere få se hvor ‘nordisk’ man synes den svenske nasjonalsangen er. Selv om jeg synes at nasjonalsanger er fjollete og ‘Ja, vi elsker’ er en dårlig låt, så vil jeg aldri gå med på å bytte den i ‘Du gamla, du fria’.
Fra “Frykt og Avsky i Stockholm” (1986) av Herman Willis, fra Den tarpeiske klippe (Aschehoug, 2006) s. 58.
¶
Posted 07 June 2009
§
Utdrag
‡
°