Skip to content

NTNUs markedsbudsjett er merkelig

Adresseavisen refererer i dag til professor i konstruksjonsteknikk Tor G. Syversen som bemerker de store utgiftene NTNU bruker på markedsføring. NTNUs utgifter til markedsføring og reklame var visstnok ti millioner i 2006, i motsetning til det mye større universitetet i Oslo som bare bruker 4 millioner. Det nyeste er at NTNU bruker en halv million under sendingene av Tour-de-France på TV2. Selv reagerte jeg også når jeg så denne annonsen.

Dette er på et universitet hvor man har kuttet i studier og forskning over hele fjøla, men spesielt innenfor det som på det tekniske-naturvitenskaplige universitetet ikke regnes som kjernefag, hovedsaklig humanoira og samfunnsfag. Enkelte studier har blitt lagt ned (som for eksempel gresk) enkelte studier har fått sammenslått undervisning selv om emnene i utgangspunkt ikke har mye med hverandre å gjøre, og til og med har enkelte emner ikke engang undervisning i riktig betydning av ordet.

Artikkelen hos Adresseavisen konkluderer med at “Markedsstrategien ser derimot ut til å ha lykkes. Antall søkere har gått opp med 5 prosent fra 2007 til i år.”. Noe som er et merkelig paradoks. Noe av årsaken til ressursmangelen på NTNU har de siste årene blitt tilegnet at universitetet har hatt mellom fem hundre og tusen studenter for mye i forhold til hva departementet har bestemt at de skal ha og derfor hva de får støtte for i basisbevilgningene.

Jeg synes til tider at den måten NTNU administreres på er merkelig og sier meg enig med Syversen når han omtaler driften ved NTNU som butikklignende:

“Slik det er nå drives universitetet som en butikk, hvor vi vitenskapelig ansatte må bruke mesteparten av tiden på å søke om penger fra private og statlige kilder. Første prioritet burde vært undervisning og andre prioritet forskning. Nå er første prioritet administrasjon og andre prioritet reklame, sier Syvertsen.”

Tagged , , ,

Bøker for bortgiving

MERK: Jeg har ingen av disse bøkene lenger ettersom jeg gav de bort til Fretex da jeg flyttet ut. Om du er på utkikk etter noen av dem er Fretex Møllenberg et godt sted å starte.

Jeg er i en prosess med å gå gjennom forskjellige ting jeg eier i forbindelse med flytting for å finne ut hva jeg kan gjøre meg av med. Det viser seg (overraskende) at jeg har en hel masse bøker, mange av de vil jeg trolig neppe lese i løpet av den neste tiden, eller er bøker jeg har lest, men ikke har noen glede av å ta vare på. Om du kunne tenkt deg å adoptere noen, kontakt meg eller legg igjen en kommentar med hvilke du kunne tenke deg. Det er lettest om du bor i Trondheim/Trøndelagsregionen, men det skal være mulig å ordne overlevering også ellers.

Merk: Bøker markert med (bc) er bøker som allerede er registrert gjennom bookcrossing-systemet og som jeg har fått gjennom det systemet. Det betyr ikke at disse bøkene ikke kan beholdes for evig tid, men at de vil ha et bookcrossing-nummer på innsiden av permen og at det kanskje er ønskelig at de får lov å vandre videre. Continue reading ›

Tagged ,

Fem nettsteder om mat

En av de viktigste, mest interessante og givende tingene jeg gjør er å lage mat. I forbindelse med det bruker jeg nettet aktivt, både for å finne oppskrifter og for å finne inspirasjon. Selv om jeg bruker en myriade av nettsider til dette, noen faste og noen tilfeldige; har jeg plukket ut fem nettsteder jeg synes utmerker seg og som jeg stadig vekk kommer tilbake til. Jeg har vanskelig for å kalle disse for mine fem favoritter, men kan med sikkerhet si at det er fem av mine best likte favorittmatsider. For de som kjenner mitt kosthold er det neppe noen overraskelse at to av disse er vegetariske og en annen fokuserer på brød.

101cookbooks drives av Heidi Swanson, som har utgitt to kokebøker og skrevet matspalter for flere aviser og magasiner. Hun serverer med jevne mellomrom nye oppskrifter, smakfult (og teknisk godt) fotografert. Det jeg liker med siden hennes (bortsett fra at jeg liker oppskriftene) er at hun hele tiden presenterer rettene i en kontekst hvor hun forteller hvorfor hun presenterer akkurat denne oppskriften akkurat nå, hvilke assosiasjoner hun får av den og lignende. Dette skaper en veldig god atmosfære. Oppskriftene kommer som små drypp med passende mellomrom (ca 2 ganger ukentlig), og jeg bruker denne siden aktivt som inspirator ettersom jeg kjenner at lysten til å lage noe øker når hun kommer med en rett som virker ekstra spennende. Hennes linsesuppe og kikertgryte er favoritter som jeg lager jevnlig.

The Post-Punk Kitchen er en vegansk matside/matshow med Isa Moskowitz og Terry Romero, som begge har skrevet flere veganske kokebøker (blant annet ‘Veganomicon’ og ‘Vegan Cupcakes Take Over the World’). Nettstedet har en egen oppskriftdel som er spesielt interessant om man er på utkikk etter veganske oppskrifter, spesielt på bakverk, men det er kokevideoene som gjør The Post-Punk Kitchen besøksverdig. Disse to jentene har den energien som skal til for å gjøre de fleste entusiastiske i forhold til vegansk matlaging.

The Fresh Loaf er et nettsamfunn for brødbakere, de fleste av disse amatører. Hovedinnholdet er et fyldig forum hvor man kan stille spørsmål og diskutere alt fra korntyper, surdeigsbaking og deighydrasjon til utstyr, teknikker og bakesteiner. Brukerne på dette nettstedet er utrolig kunnskapsfulle og jeg har funnet mye av informasjonen til egne surdeigseventyrer her.

Scottish Cow er en blogg jeg nylig har begynt å lese og som for det meste er matsentrert. Den er skrevet av en amerikansk familiefar med kone og to barn, som dokumenterer familiens kulinariske eventyr. De opprettholder store deler av den samme tankegangen som jeg fører når det gjelder mat: gode, naturlige, smakfulle og lite prosesserte ingredienser; samt at matlaging er noe som er og skal være tidkrevende og noe med egenverdi.

Open Source Food er et nettsamfunn og en oppskriftsdatabase fokusert på mat generelt. Å kalle denne siden en favoritt er kanskje å ta i ettersom jeg oppdaget den for rundt en uke siden. Jeg liker oppsettet av siden, hvordan oppskrifter blir presentert og hvordan brukerne har muligheten til å kommentere på hverandres oppskrifter. Siden fokuserer åpenbart (og godt) på deling av oppskrifter brukerne i mellom. Fordelen med en slik side er at man får akkumulert kunnskap fra mange kilder på en gang, og mange av brukerne på dette nettstedet er geniunt gode til å legge ut velvalgte gode oppskrifter. Har allerede laget hummus og en litt uvanlig, men god gulrotkake.

Tagged , , ,

Little Brother på nynorsk?

Cory Doctorow er en av de forfatterne jeg har satt mest pris på i det siste, ikke bare som forfatter, men óg som nettpersonlighet. For de som har fulgt med i åndsverksdebatten eller i debatten om sosiale nettfenomener generelt er han en kjent skikkelse som bidragsyter til boingboing.net, av Technorati rangert som internettets femte mest populære blogg, tidvise artikler i forskjellige nettaviser og en rekke gode science fiction-bøker og -noveller. Jeg har tidligere lest både bøkene Eastern Standard Tribe og Someone Comes to Town, Someone Leaves Town, samt fulgt opplesninger via podkasten hans. Jeg må si at jeg liker skrivestilen hans og hvordan han klarer å tydeliggjøre politiske standpunkter og visualisere sosiale fenomener ved å sette de i en nær-fremtid, ofte i en setting som ligner mye på nåtiden.

I dag slapp Doctorow sin nyeste roman Little Brother på nett, en roman om teknologivante ungdommer som går til krig mot det amerikanske Department of Homeland Security, som driver storstilt overvåking i USA for å forhindre terroristangrep o.l., for å gjenopprette Bill of rights, som stadfester en rekke grunnleggende rettigheter, hvor talefrihet, organisasjonsfrihet og retten til privatliv er de viktigste. Dette er et godt eksempel på hvordan Doctorow bruker en debatt som er viktig i dag og setter den inn i en nær fremtid eller hvor teknologi spiller en viktig rolle i hovedpersonenes dagligliv.

Det er således med glede at jeg oppdager at Det norske samlaget er listet opp som et av forlagene som har kjøpt rettighetene til å gi ut boken i Norge. Det betyr at det kan komme en oversettelse av den på nynorsk, noe jeg synes er kjempemessig. Så vidt jeg vet er ingen av Doctorows bøker oversatt og utgitt i Norge ennå, noe jeg egentlig synes er litt merkelig. Selv om det er en viss mulighet for at jeg leser boken allerede før den blir utgitt på norsk (om den blir det), finnes det alltids en mulighet for å lese den på nytt eller som gave til unge (og gamle) bekjente.

Tagged , , , ,

Klasse, hvorfor spiller det fortsatt en rolle

Min gode svenske venn Robĉjo skriver om klasse som en respons til et innlegg i kommentarspalten i en svensk avis av Magdalena Ribbing. Argumentet Ribbing fører, ser man ofte og beror på en misforståelse av hva klasse er. De som stadig vekk begår denne misforståelsen kan godt snakke om klasse, så lenge det er noe man hadde før i tiden og som man i dag er kvitt (et eksempel er min farmor som mente at kapitalister kun var noe som eksisterte når hun var ung.

Og det stemmer til en viss grad, for overklassen i dag ter seg annerledes enn tidligere. Men er ikke overklasse nødvendigvis om man har gode manerer og et pent språk. I mange tilfeller nytter det ikke en gang å snakke om en overklasse, men flere overklasser (den franske sosiologen Pierre Bourdieu opererte med sosial, kulturell, og symbolsk kapital; og deretter tre klasser). Continue reading ›